Start/stopp-teknologi – bedre enn sitt rykte.

Hvordan fungerer et kjøretøys start/stopp-system?

Siden SEG Automotive introduserte start/stopp-teknologi i serieproduksjon i 2007, har den grunnleggende funksjonen vært nesten uforandret: Motoren slår seg av når kjøretøyet står stille, eller allerede når hastigheten faller under en definert verdi (vanligvis mellom 4 og 8 km/t, avhengig av produsenten).

Ved manuell girkasse må girspaken stå i fri, eller clutchen må aktiveres samtidig som bremsepedalen er trykket inn. Motoren starter igjen når bremsepedalen slippes opp, eller i enkelte tilfeller når clutchpedalen trykkes inn. Ved automatgir er det tilstrekkelig å bremse ned kjøretøyet for at motoren skal slå seg av. Motoren starter igjen når bremsepedalen slippes eller gasspedalen trykkes inn. Noen kjøretøymodeller bruker i dag sitt avstandsassistansesystem til å registrere når kjøretøyet foran begynner å bevege seg, og starter motoren automatisk. Alle elektriske systemer fortsetter å fungere under stoppfasene – i motsetning til når motoren slås av manuelt.

Ved situasjoner som stopp-og-kjør-trafikk på motorveien, finnes det i Tyskland en knapp som deaktiverer start/stopp-systemet (ofte merket «Auto Off»). I andre markeder kan dette være annerledes. I USA er det for eksempel på enkelte modeller ikke tillatt eller mulig å deaktivere systemet permanent eller midlertidig.

«Start/stopp sliter ut starteren.»

Fakta: Moderne kjøretøy med start/stopp-system er utstyrt med spesielle start/stopp-startere med betydelig økt syklusbestandighet, opptil fem ganger høyere enn tradisjonelle startere. I tillegg finnes det i dag kombinerte startgenerator-systemer (som 48V Boost Recuperation Machine fra SEG Automotive), som blant annet kombinerer høy belastningskapasitet med en spesielt jevn startprosess. Begge systemene er konstruert for å tåle de ekstra startsyklusene uten problemer.

«De konstante start/stopp-syklusene skader batteriet.»

Fakta: Kjøretøy med start/stopp-system bruker EFB- eller AGM-batterier, som er spesielt utviklet for hyppige lade- og utladningssykluser. Dette gjør dem ideelt egnet for bruk i start/stopp-kjøretøy.

«Start/stopp er dårlig for motoren fordi oljetrykket faller.»

Fakta: Moderne motorer er konstruert slik at oljetrykk og smøring bygges opp raskt nok til å håndtere start/stopp-drift. Start/stopp-systemet aktiveres dessuten bare når motor- og oljetemperaturen er innenfor et egnet område. På dette tidspunktet er motoren varm og godt smurt, og det oppstår derfor ingen skadelig slitasje.

«Systemet fungerer ofte ikke – så det må være upålitelig eller defekt.»

Fakta: Start/stopp-systemet er koblet til en rekke sikkerhets- og systembetingelser. Avhengig av bilmodell og kjøretøyprodusent finnes det ulike faktorer som kan forhindre at start/stopp-funksjonen aktiveres, for eksempel:

• Batteriet når ikke den nødvendige minimumsspenningen.
• Kulde: Frostgrader belaster batteriet om vinteren, og derfor kan start/stopp-systemet slutte å fungere ved svært lave temperaturer. Den nedre temperaturgrensen varierer fra produsent til produsent, men ligger vanligvis mellom +3 °C og −5 °C.
• Intensiv bruk av oppvarming, inkludert vindus- og setevarme, kan også føre til at systemet midlertidig deaktiveres.
• Varme: Ved høy bruk av energikrevende klimaanlegg.
• Motoren har ennå ikke nådd driftstemperatur.
• Kjøretøyet står i en stigning eller nedoverbakke.
• Tegn på parkering i stedet for et kort stopp: førerens sikkerhetsbelte er løsnet, dører eller panser er åpnet, eller rattet er kraftig dreid.
• Parkeringsassistenten er aktivert.
• Kjøring med tilhenger.
• For dieselkjøretøy: Regenerering av dieselpartikkelfilteret (DPF) er aktiv. Når filteret er fylt med partikler, trenger motoren kontinuerlig drift uten avbrudd for å brenne dem bort. Når regenereringen er fullført, fungerer start/stopp-systemet igjen. Dette oppfattes ofte som en «feil» på verkstedet, men er en del av systemets beskyttelsesfunksjon.

«Hyppig start sliter mer enn tomgangskjøring.»

Fakta: Moderne start/stopp-systemer er utviklet for å forhindre slitasje ved tomgangskjøring.

Tomgangskjøring genererer:

• Varme
• Unødvendig forbrenning
• Karbondioksid (CO₂)

Start/stopp-systemet reduserer dette – derfor har teknologien også en positiv effekt med tanke på levetid.

«Start/stopp er skadelig ved korte kjøreturer.»

Fakta: Ved svært korte kjøreturer deaktiveres start/stopp-systemet automatisk fordi:

• Motoren er ennå ikke varm.
• Batteriet er ikke tilstrekkelig ladet.
• Oljen har ennå ikke nådd driftstemperatur.

Dette beskytter batteriet og motoren.

«I det øyeblikket bilen setter i gang, genereres det spesielt mye avgass. Dette oppveier mer enn effekten av start/stopp.»

Fakta: Det er kaldstarten som gir de høyeste utslippene. Siden katalysatoren og motoren fortsatt er kalde, er utslippene betydelig høyere i denne fasen. En start/stopp-omstart skjer derimot først når motoren allerede har nådd driftstemperatur, og utslippene er da betydelig lavere enn ved tomgangskjøring. Derfor er utslippsregnskapet for start/stopp-systemet klart positivt.

«Systemet er ukomfortabelt og gjør knapt noen forskjell.»

Fakta: Moderne start/stopp-systemer, og spesielt 48 V-startgeneratorer, starter motoren nærmest umerkelig og nesten øyeblikkelig. Start/stopp-startere kan redusere drivstofforbruket med opptil 8 % under reelle kjøreforhold, mens 48 V-startgeneratorer som BRM fra SEG Automotive kan oppnå besparelser på opptil 15 %. Dette bidrar også til tilsvarende reduksjoner i CO₂-utslippene. Selv om besparelsene kan variere avhengig av kjøremønster og rute, sparer hver eneste tomgangsfrie periode drivstoff, reduserer kostnadene og er til fordel for miljøet.

Den tyske bilorganisasjonen ADAC advarer mot permanent deaktivering.

På markedet finnes det maskinvaredongler for diagnosekontakten og apper som kan brukes til å deaktivere start/stopp-systemet permanent. Men vær oppmerksom: En permanent deaktivering kan føre til at kjøretøyets typegodkjenning eller driftstillatelse ikke lenger er gyldig, fordi avgassutslippene blir høyere. Ifølge ADAC regnes dette som en ikke tillatt teknisk endring, og det kan føre til merknader eller avvik ved neste tekniske kontroll.

Siden start/stopp-funksjonen er sterkt avhengig av elektronikken i kjøretøyet, bør feil undersøkes av et verksted med riktig utstyr. Der vil man vanligvis utføre følgende tester:

Batteritest (kapasitet, intern motstand, hvilespenning). Dersom startbatteriet ikke bare er utladet, men faktisk defekt, må det kun erstattes med et batteri som er godkjent av kjøretøyprodusenten. Årsaken er at batterisensoren må kjenne spesifikasjonene til det monterte startbatteriet for å kunne beregne batteriets ladetilstand korrekt, også etter hvert som batteriet eldes.

Kontroll av ladespenning/generator for å sjekke om ytelsen fortsatt er tilstrekkelig.

Avlesning av sensorverdier:

• Bremsetrykksensor
• Clutchsensor
• Temperatursensor

Kontroller programvareversjonene og oppdater dem ved behov.

Kontroll av komponenter:

• Reléer
• Jordingspunkter
• Starterkabler
• Remmer (for startgeneratorer)